Autismekroken

Foreldre til barn med autisme

Utgangspunktet

Lise ble født en natt i februar i 08.Legen på sykehuset var litt bekymret for beina hennes. De gikk litt innover og vi fikk et opplegg for at de skulle maseres tre ganger om dagen for å bøye de utover. Det eneste andre de hadde reagert på var at hun var usedvanlig våken etter fødsel, mange babyer var visst litt sløve i begynnelsen.

I det første året var det mange ”småting” jeg reagerte på. Jeg var ofte på helsestasjonen. Hun tålte ikke melk så morsmelk erstatning kunne jeg ikke bruke. Det fantes et merke uten melk, men det ville hun ikke ha. Når hun ble litt større måtte jeg lage en grøt laget av morsmelk med kanelsmak, da ville hun endelig spise. Hun sov dårlig hun våknet mye på natten. Det eneste som fungerte var at hun fikk sove inntil meg, men da fikk jo ikke jeg sove!

Hun utviklet seg seint motorisk og klarte ikke å rulle rundt. Vi var hos fysoterapaut og fikk øvelser som vi skulle jobbe med daglig. Språket var også noe som jeg bekymret meg for.
Lise begynte i barnehagen når hun var 11 mnd. Vi fant en barnehage som var ny og håpet på det beste. Vi hadde lang tilvendings tid. Hun likte ikke nye ting på det måtte jeg ta hensyn til.
Det gikk ganske greit en periode, men jeg var ikke fornøyd med barnehagen. Det var en del ting ved måten de drev den på som jeg var misfornøyd med.
En dag ble vi kaldt inn på foreldre samtale. Det var to ansatte på møtet. Normalt er det bare en, så jeg stusset litt på det. Pedagogen sa at de ”i slike saker” pleide å være to, hva mente hun med det?

Det skulle vise seg av Lise hadde en atferd som bekymret dem. Jeg kjente ikke denne atferd igjen fra hjemmesituasjonen. Lise kunne sitte i timevis og se på seg selv i speilet. Hun viste klare tegn til OCD på flere områder. Hun var i mindre grad sosial med de andre barna. Prikken over I en var en episode der hun hadde slått seg og satt og skrek. En assistent hadde prøvd å ta henne på fanget for å trøste henne. Lise hadde ikke vært i stand til å ta imot trøst. Hun hadde hentet en ball som hun holdt rundt og satt seg i speilet. Der gråt hun for seg selv.

Jeg husker ikke mer av møtet annet en at vi ble enige om at jeg igjen skulle ta kontakt med helsestasjonen. Jeg synes det var grusomt at hun tydelig ikke hadde det bra og bebreidet meg selv for at jeg hadde sendt henne i barnehagen når hun var så liten.

Vi fikk raskt en time på helsestasjonen. Vi var veldig heldige at helsesøsteren tenkte på autisme når hun fikk høre om Lises atferd! Hun var kjent med Glenne som utreder autisme i vestfold. Helsesøster gjorde virkelig en ekstra innsats for oss! Vi fikk en henvisning fra legen på helsestasjonen så vi slapp å gå gjennom fastlegen.

Det tok ikke lang tid før vi fikk time til utredning på Glenne. Vi var først i en lang foreldre samtale der de ville vite alt om barnet helt fra svangerskap. Etter dett var vi inne tre ganger sammen med Lise hvor de lekte med og testet henne.

Jeg synes prosessen fra utredning til diagnosen barneautisme gikk kjapt. Glenne jobber med et tidligintervensjons opplegg som heter TIOBA. Dette er meget omfattende både det som foreldrene selv skal gjøre og opplegget i barnehagen. Hun skulle ha opp mot 40 timer trening i uka!

I barnehagen hun gikk følte jeg ikke at hun trives. Jeg trodde ikke heller at de ville klare et så omfattende treningsprogram, de hadde heller ingen kunnskap om autisme fra før.

Vi fant det godt alternativ. En barnehage som var litt mindre og med personal som hadde jobbet med autisme tidligere. Det eneste negative var at det ville ta nesten 6 mnd før vi kunne benytte oss av plassen. Glenne ønsket ikke å gi noen opplæring i den gamle barnehagen da vi kun skulle være der noen mnd til. Jeg stod derfor uten veiledning fra til vi kom i gang på nytt sted. Tiden var dyrbar, jeg måtte starte ett treningsopplegg selv!
Jeg hadde Lise minst mulig i barnehagen. Jeg hadde noe fri på ukedagene og da hadde jeg henne hjemme.

Jeg leste masse om autisme. Det å sette seg inn i alt dette uten noen faglig støtte var ganske altoppslukende. Jeg begynte å få mye vondt i hodet, noe jeg aldri har hatt problemer med før. Jeg  fant ut at jeg skulle ta permisjon fra jobben i en periode. Arbeidsgiver var enig i at det var en god ide. Hadde jeg ikke gjort det hadde jeg nok blitt sykemeldt for en lengre periode.

Etter å ha jobbet selvstendig med trening til hun begynte i ny barnehage, var vi på PRT kurs i regi av Glenne. Dette kurset går på å trene i naturlige situasjoner hjemme. Dette kurset var en dag i uka over mange uker. Vi var tre foreldrepar på kurset. Dette var svært nyttig for oss. Jeg ønsket allikevel et mer intens trening og  jeg laget treningsprogrammer for dette.

Resultatet av all treningen er helt utrolig når en tar utgangspunktet i betraktning. Når hun  begynne i 1.klasse kunne hun både lese, skrive og enkel regning. Hun er blitt ei sosial jente med empati og omsorg for andre. Det finnes ingen grenser for hva hun kan lære lenger og hun lærer raskere og raskere.

Under fanen ”barnehagetiden” kan du lese hvordan vi klarte dette. Der gir jeg en detaljert beskrivelse hvordan lage treningsutstyr selv og hvordan trene med barnet sitt.

autisme symbol