Forbredelser til skolestart
Til Lærere som skal begynne å jobbe med et barn som har autismespekterforstyrrelser.
Det er veldig varierende hvor mye skolene kan om autisme, kanskje er dette skolens første møte med denne type utfordringer? Det varierer også fra kommune til kommune hvor mye kompetanse det er på feltet. Her kommer noen tips og tanker fra meg.
En mann som heter Chris Varny sa det så fint. Barnet trenger et” jeg
kan” team. Disse menneskene hjelper barnet med å få troen på at de kan
klare!
Chris har selv autisme. Moren hans ble fortalt at denne gutten ville
ikke komme noen vei i livet. Det nektet hun å akseptere! Hun fikk med
seg venner og familie, de ble hans ”jeg kan” team. Han jobber nå med
barn som har autisme og holder foredrag .Jeg synes det er et viktig
utgangspunkt barnet HAR autisme. Han eller hun er ikke autistisk!
Autismen er bare en del av barnet.
Chris mener at man skal ha like høye forventninger til et barn som har
autisme som en har til de vanlige barna. Dette er jeg helt enig i, det
er også min erfaring etter alt jeg har trent med Lise. Hvordan han jeg
si noe sånt når en vet at barna har store lærevansker? Dersom en tenker
at barna skal lære å lese i løpet av 2 klasse, ja da bør det vare målet
for dette barnet også. For å klare dette så må en jobbe på en annen måte
enn de ”vanlige” barna. Barnet vil også trenge langt flere repetisjoner.
Hvor skal skolen begynne?
Det er fornuftig å begynne å planlegge overgangen barnehage/skole
tidlig. De blir av mange fagfolk anbefalt ca et år i forveien. Det
første en bør gjøre etter min mening er at skolen bør komme å besøke
barnet i barnehagen. Det bør være den som har ansvar for spes ped på
skolen. Det kan være lurt å spørre barnehagen/foreldrene som de kan
filme barnet i ulike situasjoner. Det sies at et blide sier mer en tusen
ord, en slik film er en bra start for videre planlegging. Det kan også
være lurt med en kartlegging av barnets ferdigheter og streke/svake
sider.
Når det er bestemt hvem som skal være lærer så bør han komme på besøk
til barnehagen. For mange barn vil det være fint om læreren kan komme
minimum to ganger. Det er viktig at barnet får et positivt møte med
læreren og at de blir litt kjent .Neste skritt vil være at barnet skal
besøke skolen, da bør det være læreren som viser rundt. De fleste barn
med ASD vil også trenge en assistent, besøket kan være et greit
tidspunkt å introdusere henne for barnet.
Til hvilke oppgaver vil barnet trenge assistent? Alle er
forskjellige, men her kommer noen tanker. En del barn vil ikke kunne
følge all undervisning i klassen. Assistenten tar da med barnet på eget
rom. Der kan de jobbe med litt andre teknikker enn barna i klasserommet.
Visuelle hjelpemidler er nyttig i mange tilfeller. Når barnet er i
klasserommet kan assistenten hjelpe barnet med hvilke bøker og utstyr
det trenger til undervisningen. Barna har ofte problemer i
overgangssituasjoner.
Assistenten kan forbrede barnet ved eks å si at nå
er det fem min igjen av timen, så er det store fri. Det vil også for
enkelte barn være nyttig å ha assistenten med seg i friminuttet som en
liten ”skygge”. Denne skyggen kommer hvis det er fare for å låse seg
sosialt med andre barn. Barnet kan også trenge hjelp til å komme inn i
leken med andre barn. Det er viktig å tenke på hvor nær assistenten skal
være barnet. Det må være rom for lek og spontanitet med andre barn uten
at en voksen henger over.
Det er viktig å huske at foreldrene er en viktig resurs, de kjenner
barnet best! Det kan være lurt at foreldrene tar med barnet til skolen
eks en søndag når det er stengt. Barnet kan da bli kjent med ute området
og bli kjent med de aktivitetene som er der. Er det mulig for barnet å
bli kjent med et barn som han skal gå i samme klasse med? Kanskje går
det en i barnehagen som skal begynne på samme skole? Vi gikk på
allidrett med barn som skulle begynne på samme skole som Lise. Da fikk
hun en del kjente ansikter.
Hvilke teknikker kan man bruke når en skal jobbe med et barn med ASD?
Forutsigbarhet er utrolig viktig! Det kan være lurt å ha en egen visuell
plan for barnet slik at det har oversikt over hva som skal skje videre,
hvilke fag skal vi ha ,hvor skal vil være og med hvilken lærer.
Assistenten kan som tidligere nevnt gi beskjed om hvor lenge det er
igjen av en aktivitet.
Det å jobbe i mindre grupper er for mange en god ide. Det er dermed ikke
sakt at det er lurt å samle de barna som har samme vansker! Mange vil
også trenge varierende grad av en til en med spes ped. Det er viktig å
huske at det som fungerer for et barn med ASD ikke nødvendigvis fungerer
for alle.
Hvordan takle utfordrende atferd og meltdowns.
Barn med ASD opplever mye stress i hverdagen. Livet er ikke så
forutsigbart som disse barna trenger. Det er for mange vanskelig å
avslutte en aktivitet, ha friminutt og så begynne på noe nytt. Dette kan
føre til meltdowns der barnet helt mister kontrollen. Meltdowns kan
deles inn i tre faser.
Eskaleringsfasen: Her kommer de første tegnene på at en meltdown er på
vei. Det er viktig å se disse! Her har du fortsatt mulighet til å
avverge at det eskalerer videre. Her er assistenten en viktig resurs. Du
som lærer vil ikke kunne få med deg disse, du har jo en hel klasse å
følge med på. Det er viktig at assistenten ser de tidlige tegnene komme.
Her en noen eks på hva de kan være, barnet begynner å puste tyngre
,riste på hode, fikle med ting, sparke i pulten forran, lage rare lyder
osv. For en del barn vil det på dette tidspunktet være mulig å avlede.
Hvis barnet har et en til en rom vil det nå være lurt å ta han med hit.
Kansje kan du finne ut av hva som stresset barnet. Hvis du vet det kan
du kanskje unngå dette ved en senere anledning.
Meltdown: Når du har kommet hit så er det vanskelig å prøve å snakke ned
barnet, han har nå mistet kontrollen over hva han gjør. Meltdowns er
tøffe! Noen skriker, sparker, slår, får problemer med å puste eller får
panikkanfall. Er det snakk som et lite barn kan du kanskje ta han med
deg ut av klasserommet. Hvis det er snakk om en ungdom må du kanskje få
de andre barna til å forlate klasserommet. Sikkerheten må komme først!
Din sikkerhet er selvfølgelig også viktig. Har du et barn som opplever
meltdown trenger du en annen voksen du kan tilkalle om du trenger hjelp.
Det er viktig at du som voksen prøver å bevare roen. Når du prater til
barnet bruk rolig stemme. Fortell hva du ønsker han skal gjøre med enkle
setninger eks sitt med. Er barnet aggressivt må du holde litt avstand.
Flytt ting som kan gå i stykker hvis du har mulighet.
Avsluttningsfasen: Her er det fortsatt mye følelser, men den fysiske
aggresjonen har avtatt .Det er da lurt å prøve å komme tilbake til den
aktiviteten dere holdt på med. Dette er ikke riktig tidspunkt for å
snakke med barnet hva som skjedde, Det bør gjøres seinere. Etter hvert
som barnet blir større så bør det være et mål at barnet skal være
strategier for å kjenne igjen når han blir stresset. Barnet bør da få
mulighet til å forlate klassen, gå på eget rom å roe seg ned.
En del barn vil i stedet for meldtown reagere med å bli veldig lei seg å
gråte når det blir for mye. Dette må vi ta like alvorlig! De viktigste
vi kan gjøre for barna med ASD er å gi dem trygghet og verktøy til å
takle hverdagen.
